Artikkelside

Bokmålsordboka

høyde 1

substantiv hankjønn

høgd, høgde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen høgdhøgdenhøgderhøgdene
en høgde
en høydehøydenhøyderhøydene
hunkjønnei/en høgdhøgdahøgderhøgdene
ei/en høgde

Betydning og bruk

  1. terrengformasjon som hever seg over omgivelsene;
    Eksempel
    • troppen lå oppe på høyden
  2. høyereliggende strøk
    Eksempel
    • lufta er friskere her i høyden